Laban: Et siste minne

For tre år siden tikket det inn en forespørsel på Instagram fra en av samboerens gode kompiser. Han ønsket å overraske kjæresten sin med tidenes julegave: En portrettfotografering av hunden deres Laban. Et oppdrag jeg naturligvis takket ja til.

Laban var en eldre herre som dro på sine siste år. En vakker, majestetisk puddel med sort pels og hvitt skjegg.

Vi møttes på utfartsparkeringen ved Kleiverfeltet her i Røyken, og tuslet opp til Vesledammen for en leken fotografering. Det var tidlig i januar og fremdeles veldig kaldt ute. Jeg sørget derfor for å være godt kledd slik at jeg ikke skulle fryse. Det ble en vel gjennomført fotografering, og jeg satt igjen med et inntrykk av at matmor ble svært imponert - ikke minst overrasket over hvilke lengder jeg gikk til for å oppnå de beste bildene.

På et tidspunkt kastet jeg meg ut i den dype snøen og rullet rundt, som om jeg skulle vært en hund selv. Til syvende og sist var jeg bare veldig glad for at kundene ble kjempefornøyde med bildene sine. Det er tross alt de mange positive tilbakemeldingene jeg får som driver meg videre, og gjør jobben min givende.

Bare måneder etter fotograferingen med Laban, mottok jeg de triste nyhetene om hans bortgang. Da var det veldig hyggelig å vite at jeg bidro til å forevige det siste av hans minne. Det er noe med disse kjæledyrene, ikke bare er det enormt mye glede i deres selskap, de blir en del av familien og for mange blir de livets bestevenn. En liten påminnelse om å ta vare på hverandre, med viten om at livet kan være både kort og skjørt.

Har du en hårete bestevenn du gjerne skulle hatt nye portretter av, kanskje som en del av hele familien? Ta kontakt og book en uforpliktende samtale - så tar vi det derfra.